
Bomstasjonenes plassering
Tromsø befolkning raser mot politikerne i byen etter at det kom fram at bilførerne må ut med minst 7.000 kr. i bilskatt når prinsippvedtaket i kommunestyret fra 17. juni 2009 blir virkelighet.
Tanken er å innføre en “rushtidsavgift” der man mellom kl. 07.00 – 09.00 og kl. 15.00 – 17.00 må ut med kr. 12 for å kjøre gjennom en av de elleve bomstasjonene som er tenkt plassert på Tromsøya. Man kan ikke gjøre annet å le av plasseringen av bomstasjonene, med tanke på at man kan kjøre fritt på den delen av øya som er sør for tverrforbindelsen (der over 10.000 av omtrent 33.000 biler holder til, i tillegg til at det er her de fleste arbeidsplassene og offentlig tilbudene finnes).
Dagens ordning med den såkalte Tromsøavgiften gjør at man betaler avgift når man fyller bensin. Denne ordningen sikrer i det minste at man betaler i forhold til hvor man bruker. Å bytte ut denne drivstoffavgiften mot en “rushtidsavgift” som rammer vilkårlig, og ikke minst rammer dem som er nødt til å bruke bilen for å frakte seg selv på jobb, eller sine barn til skole eller barnehage.
Når stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten (Ap) fra Troms presterer å si at Tromsøs befolkning tar feil kjenner jeg at irritasjonen strømmer fra topp til tå, på en måte bare idioter fra Arbeiderpartiet klarer å terge frem. Det er selvfølgelig ikke noe nytt at sosialdemokratiets forkjempere mener at velgerne tar feil når de ønsker å stemme på Høyre, for det er jo ikke mulig at velgerne er misfornøyd med politikken som føres. Sosialdemokratiet tar aldri feil, det er det velgerne som gjør…!
I artikkelen der Bjørnflaten hevder at folk tar feil sier hun følgende:
Det er gjort undersøkelser som viser at barnefamilier har lite å frykte for en slik avgift. Det bildet om at de blir taperne er rett og slett ikke riktig.
Jeg kjenner at jeg er fryktelig spent på hva denne undersøkelsen egentlig viser. Konsekvensen av en innføring av denne avgiften vil være (1) at barnefamiliene må betale mye penger i avgift, (2) at barnefamiliene tar i bruk et kollektivtilbud som umulig kan være spesielt praktisk for å frakte barn frem og tilbake til skole, fotballtrening, svømming etc eller (3) at barnefamiliene blir hjemme.
De som får smellen er dem som kjører på jobb alene i bilen. Det er gjerne en passelig rik mann i 40-årene. Det er dem vi ønsker å ramme også, ikke barnefamiliene. De feite 40-åringene har kanskje god mulighet til fleksibel arbeidstid. Da er det verre å få kommunen til å holde barnehagene åpen etter 16.30.
Må ærlig innrømme at jeg ikke visste hva jeg skulle tenke da jeg leste dette. De ønsker altså ikke å ramme barnefamiliene, men innfører en avgift som rammer de som må kjøre bil i “rushtiden”. Fantastisk! Og ikke nok med at Arbeiderpartiet skal ta rike 40-åringer, men også de feite. Slik jeg forstår Bjørnflaten er tanken at de rike, feite 40-åringene skal tilpasse arbeidsdagen slik at de ikke skal måtte betale så mye, mens barnefamiliene som ikke har samme mulighet skal betale, og på den måten finansiere den såkalte belønningen hun snakker om i artikkelen.
Avslutningsvis har jeg en oppfordring til Anne Marit Bjørnflaten, og alle andre som kaller seg sosialdemokrater: Fortsett med dagens politikk, og ikke minst de tåpelige utspillene, så skal dere få se hvor feil velgerne kan ta!
Rushtidsavgift (eller køprising) mener jeg er et felles løft for en bedre og tryggere by!
Køprising kan finansiere bedre veier, bedre gang- og sykkelstier og en kollektivtrafikk som fungerer (så godt at bussen vil gå så ofte at bussruten ikke trenger å brukes, men at man bare kan gå rett til busstoppet og praktisk talt rett på bussen). Man ønsker å bygge egne veier for kollektivtrafikk, tosidig fortay og en ny ferdselsåre fra Tromsøya til Kvaløya.
Med dagens ordning med drivstoffavgift er disse tiltakene kun realiserbare innenfor en tidsramme på 70 år – køprisingen vil korte ned tiden på gjennomføringen av svært viktige samferdselstiltak.
Køprisingen medfører også en belønningsordning av statlige midler som kan gi oss opp til 200 millioner kroner i midler de neste fire årene (dette er utenfor de 500 millionene avgiftssystemet vil medføre samme periode). Ap kommer til å kreve at staten bidrar med andel for å finansiere avgiftssystemet før ordningen iverksettes.
Her sitter vi på en historisk mulighet til å skape en triveligere, bedre og ikke minst tryggere by for oss, våre barn og våre barnebarn. Denne gyldne muligheten til å gå fram som den miljøbyen vi ønsker å være bør vi gripe.
By: Marta Hofsøy on 20/10/2010
at 20:27
1. Dette er ikke køprising. Det er veiprising! (Sist jeg sjekket var det ikke kø hele dagen i Tromsø)
2. Veiprising er ment for å finansiere vei, og vi har ingen garanti for at inntektene vil brukes på nettopp det.
3. Tromsø har et kollektivtilbud som regnes som det nest beste i landet.
4. Dagens ordning med drivstoffavgift rammer i det minste de som kjører mye bil. I tillegg er administrasjonkostnadene 1 % med denne avgiften, kontra veiprising med minimum 10 % administrasjonskostnad.
5. Den forbanna belønningsordninga fra staten er ikke annet en en overkjøring av lokaldemokratiet. At staten skal kunne si: “Gjør dette for oss, så får dere penger,” er så dumt at det halve kunne vært nok!
Til slutt: Har du tenkt på at vi allerede har denne muligheten? Ta en bil, kjør ut i Europa og se at land med statsbudsjett som biter vårt statsbudsjett i lilletåa har nydelige veier som går tvers gjennom landet uten så mye som en bomstasjon.
Har du tenkt på prisen vanlige mennesker må betale for dette (som det forøvrig er skrevet om i innlegget)? Her kommer du med masse “argumenter” som jeg har svart på, prøv å svar på mine også!
By: Støback on 21/10/2010
at 00:53
1. Der er vi uenig. Kostnadene kommer til å være høyere på den tiden av dagen folk kjører til/fra jobb -> køprising.
2. Det har du rett i – det finnes ingen garanti. Men med betydelig mye mer penger å bruke, har kommunen mulighet til å satse – en mulighet flere (bl.a. Hausberg) har uttalt at de kommer til å gripe. Dessuten kommer det til å være press på dem i forhold til at folk har et behov for å se at pengene deres går til de tiltakene de ønsker.
3. Hvis Tromsøs kollektivtilbud er det nest beste i landet (kilde?), sier det mer om kollektivtilbudet i landet enn om det i Tromsø, det tror jeg vi kan være enig om. Bussene er sent ute, har dårlig dekkende ruter, dårlig service hos sjåfører og holder ikke mål, rett og slett. Det mener i alle fall jeg.
4. Hvor henter du kildene til disse tallene fra? Blir køprising innført, vil det være på betingelsen at staten er med på å finansiere det.
5. Overkjøring av lokaldemokratiet? Slik jeg ser det, er det en måte staten kan prøve å få byer i Norge til å satse på miljø. Slik vår “miljøsatsing” er nå, er det bare tomme ord og ingen handling.
By: Marta Hofsøy on 21/10/2010
at 09:17
“Køprising (engelsk: congestion charge), også omtalt som rushtidsavgift og veiprising, er en måte for offentligheten å ta betalt for brukerne av offentlig infrastruktur på de tider av døgnet det er stor trafikk”
At kostnadene er høyere betyr ikke at det er køprising, men ja prisen er høyere i det som feilaktig kalles rushtiden. Det er særdeles lite kø, og rushtid i Tromsø. Derfor ikke køprising!
Det offentlig trenger ikke bruke mer penger og det offentlige trenger ikke å ta inn mer penger. Norge bruker ufattelig mye penger, alt for lite går til vei. Du må huske på at det folk faktisk må betale, og folk betaler nok avgifter som det er! Kommunen, fylket og staten har all mulighet til å satse, men for å satse så må man prioritere. Der har regjeringspartiene sviktet på alle tenkelige nivå.
Jeg tar buss hver dag, og har gjort det siden jeg var liten gutt. Skal innrømme at da jeg bodde 1 mil utenfor byen gikk bussene litt sjeldent, men klarte meg fint. Man kommer seg stort sett dit man vil med buss, med mindre veldig mange skal på bussen kommer den innenfor rimelighetens grenser (man kan ikke klage på å vente 5 min ekstra), servicen er (som på akkurat alle andre områder) varierende men opplever de fleste sjåfører som hyggelige mennesker. Den svartmalingen av cominor er faktisk helt på trynet!
Det virkelige problemet til cominor er at de har for få sjåfører. Hvorfor? Fordi prisen for å ta andreklasse-sertifikat har økt samtidig som man må gjennom et mye lengre, tungvint kurs for å få busslappen.
Når staten sier at Tromsø kommune må gjøre noe for å få penger er det ikke lokaldemokrati. Det er sentral overstyring av folkevalgte politikere i vår kommune. Jeg er enig i at det er mye ord og lite handling når det gjelder miljøsatsing, men det finnes andre og bedre virkemidler som kan være med på å utgjøre en forskjell, enn veiprising
By: Støback on 21/10/2010
at 10:56
Kilder skal du også få:
Administrasjonskostnader http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2006-2007/inns-200607-117/2/
“Eit anna fleirtal i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, konstaterer samstundes at “lokal drivstoffavgift i Tromsø” er ei svært kostnads effektiv ordning. Administrasjonskostnadene utgjer mindre enn 1 pst. av brutto inntekter i ordninga. Til samanlikning er dei gjennomsnittlege administra -sjonskostnadane ved bompengeringar 10 pst. av inntektene.”
Kollektivtrafikk i Tromsø (nest best)
http://www.sv.no/content/view/full/30009
“Dette har vært med på å gjøre Tromsø nest best på kollektivtrafikk i landet på tross av små insentivmidler! Drivkreftene i Byutviklingens år 2005 (Knut Eirik Dahl, Torill Nyseth og Kjersti Kollbotn m. fl.) var definitivt gode på prosess, men han etterspurte gjennomføringsevnen. Han etterlyste også politikernes vilje til å heve blikket, og at disse i noen sammenhenger syntes å bli litt vel ”tett på” sakene. I etterkant og under BU05 etterlyste han også politikernes aktive interesse og deltakelse. Flere, særlig AP og Høyre initierte prosessen – men få politikere deltok aktivt i debattene.”
By: Støback on 21/10/2010
at 11:00
1. Hvor mange milliarder skattlegges biltrafikken med pr i dag? hvor mye brukes til vei, sykkelveier etc?
1. Alle innbyggerne trenger et godt veinett, gangstier, og kollektivtilbud. Hvorfor skal de som kjører bil skattlegges ytterligere for at alle skal få det bedre? skal ikke de som reiser kollektivt, sykler eller går og være med på å finansiere det de nyter godt av?
Vi har verdens mest nitidige system for å innkreve skatter og avgifter. Hvordan kan det da være nødvendig med ekstrasystemer som koster betydelig for å drive? Ifl. vegvesenet er det ikke lønnsomt med bomstasjoner i Nord-Norge.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2941718.ece
Hvordan kan det da være lønnsomt med 11. bom stasjoner i en tross alt liten by som tromsø?
By: Bengt on 24/10/2010
at 22:15